2011-2012

Eit nytt skuleår er godt i gang (-veldig godt i gang…) og vi har no endeleg tilgang til elevbloggen! Vi er ferdige med haustsemesteret og har starta med friskt mot på vårsemesteret. Ganske vemodig å tenke på i grunn, halve året er alt over. Det opplevast eigentleg litt urettferdig, at det går så fort, altså. Men det betyr vel at vi har det godt og at vi trivs på skulen.

Vi er eit ganske lite kull i år, vi er no 12 elevar, men til gjengjeld er kvaliteten (-og snittalderen…) ganske høg! Vi er 4 over 30 år og 2 under 20, så det er ikkje noko å utsetje på erfaringskompetansen i gjengen!

Dette året har til no vore fantastisk, merkeleg, interessant, fullt av openberring inn i Guds ord, rikt velsigna… Vi er fulle av forventning til siste del, spente på kva Gud har i tankane for oss!

Vi er delt i to team i innanlandspraksis og er ferdige med to av tre helger. “Ungdommane” reiser til Skien og siste teamhelg i neste veke, medan “dei gamle” som vi så fint blir kalla, skal ha siste helga vår på Askøy. Skien-teamet får svare for seg, men vi som skal til Askøy gler oss til å vere saman med den fantastiske gjengen der ute igjen. Vi skal vere på Kleppestø senter og dele ut gratis vaflar på fredag 3. og laurdag 4. februar, forresten, mellom kl 13 og 15 begge dagane. I tillegg skal vi på skulebesøk på vidaregåande på torsdag, ha ei samling for ungdommar (ja, vi får til det sjølv om den yngste av oss er 25 år!). På søndag er det gudsteneste på Askøy, og det er på ein måte “offisiell avslutning” for vårt engasjement der ute. Ganske merkeleg å starte med avslutningar alt no, men for vår del er jo Askøy ganske nær avstandsmessig…

Rapportar frå praksishelgene kan de forvente å lese her innan rimeleg tid etter avslutta helg.

Eit lite knippe unge og fantastiske bibelskuleelevar

Siste oppdatering fra Bolivia

Skrevet av Norleif Askeland

Laurdag 14. mai

Seint i går kveld kom vi heim att frå ein liten tur ned i dei tropiske jungelområda. Chaparre- distriktet ligg i det bolivianske låglandet på rundt 300 meters høgde over havet. Klimaet er tropisk og fuktig og med temeratur på mellom 30 og 40 grader. Vi budde i ein landsby som heiter Villa Tunari, mens forsamlinga vi besøkte held til i ein anna småby, ein liten times kjøyring vidare austover.

Vi hadde gatemøter der og mykje folk samla seg for å sjå kva som skjedde. Rundt 40 stykke gav respons på evangeliet og tok imot Jesus, og fleire bad om forbønn for plager dei hadde. Ein familie som tok imot frelse, var også med oss på møte i menigheten seinare på kvelden. Der vart dei tekne godt imot.

I går hadde vi ein flott føremiddag ved motellet i jungelen, der vi fekk slappa av og bada. Før vi reiste heimatt var vi innom i naturparken som ligg like ved.

No er det berre eit arrangementigjen for oss, ein lovsangskonsert i sentralmenigheten her i Cochabamba. Det vert punktum for denne turen. I morgon reiser vi heim att, og sjølv om alle er einige om at vi har hatt fantastiske opplevingar her i Bolivia, er det alltid litt godt å koma heim att óg. Teamet har verkeleg gjort ein kjempegod jobb med forkynning, drama, dans og mange andre ting. Vi har måtta ta mange ting litt på sparket, men det har også gått fint. Konstant forandring har kome for å bli, seiest det, og teamet har vore veldig fleksible og hausta stor velsigning av det. Dagen i dag byr på litt handling og avslapping før turen går heimover. For min eigen del, kjennest det godt etter 28 sesjonar med undervisning på bibelskulen og forkynning på mest alt eg har vore på av samlingar og møter. Men så er det også godt å bety noko når vi er her. Folket her set veldig pris på besøk frå Norge.

Elles er det på tide å melda at på teamet sin tur til La Paz, vart ca 25 menneske frelst og mange vart lækte frå sjukdomar og plager. Gud gjer gode ting i Bolivia. Teamet fekk også ein liten tur innom i Peru under turen til Titicaca. Så har dei vore der óg. Ekstra velsigning!

Siste rapport fra Nepal

Oioioi, hva skal man si. Vi er tilbake fra landsbyen hvor vi har opplevd så mye spennende i helt nye omgivelser for de fleste av oss. Vi har vært velsignet med relativt god helse alle sammen og turen både fram og tilbake har gått fint!

Da vi skulle til å begynne å gå, etter 5-6 timer i god klatrebil på humpete veier, viste det seg at det gikk buss innover!! Vi satte oss på taket og humpet innover både til lands og til vanns. Alle elvekryssingene vi hadde forberedt oss på gjorde dermed bussen unna for oss. Dette sparte oss for ca 2 timer og vi kom fram før det ble mørkt.

Folk fra landsbyen hadde kommet ned for å hjelpe oss å bære tingene våre opp.  Dette er Guds rike i praksis!

Første dagen dro vi på husbesøk og besøkte både hindufamilier hvor vi delte evangeliet og ba for dem, og til kristne familier der vi ba sammen og velsignet dem med tannbørster, tannkrem og såpe.

Rundt 200 mennesker var samlet om kvelden for å se Jesusfilmen. Det var god respons og flere gav livene sine til Jesus! Neste dag underviste Morten Ho om omvendelse og Dagfinn om tro, og flere ønsket å ta imot Jesus som sin Herre og frelser. Til sammen var det rundt 20 som ble frelst disse dagene Flere av de fra familier der resten er kristne, men også noen fra hindu-familier. De siste vil vi spesielt be for, for det kan være veldig tøft å være eneste kristne i en hindufamilie.

Etter at Annette hadde undervist om dåp i vann og Morten G om dåp i Den Hellige Ånd dro vi ned til elva for å døpe. 16 kristne, både nyfrelste og som hadde vært kristne en stund, lot seg døpe. Etter en god lekeøkt i vannet gikk vi opp og ba for de nydøpte. Ikke lett for oss å høre forskjell på Nepali og tungetale, men vi tror Gud for Åndsdåp og store ting, selv om vi ikke ser alt Han gjør. Noen fortalte også at de hadde fått et nytt språk(tungetale) og et møte med Gud.

Oppe igjen underviste Alette om å bli lagt til menigheten og Simen om håndspåleggelse etterfulgt av en god bønnestund, der vi ba for og med hverandre.

Vi hadde med oss fem fra Kathmandu, slik at vi ble et utvidet team på 12 stk. Fire av disse var så stø i engelsk (inkludert Henry) at de var tolker for oss. Det var til utrolig stor hjelp å ha så mange tolker. Da kunne vi dele oss så mye som vi gjorde og fikk snakket med mange flere enkeltpersoner enn om vi ikke hadde hatt så mange tolker med. Det var en kjempevelsignelse for oss og de uttrykte det også som en kjempevelsignelse å ha fått være med på denne turen. Vinn-vinn som det ofte er i Guds rike

Tilbake i Kathmandu hadde vi dagen i går fri. Det trengte vi, for flere av oss ble mer eller mindre syke, vi takker Gud for at det ikke skjedde oppe i landsbyen! I dag skal vi samle alle fire husmenighetene til felles samling. De vi har truffet på gata de første dagene, som har gitt uttrykk for at de er interessert i å vite mer om kritendommen er også invitert og mange av dem har sagt atde ønsker å komme. Vi forventer rundt 50-70 mennesker.

I morgen skal vi evaluere sammen med Henry, og blant annet se på hvilke inversteringer som kan være strategiske for Guds rike, både i Kathmandu og i landsbyen vi besøkte.

Dette var nok siste rapport fra Nepal. I morgen kveld starter vi på hjemveien. Takk til alle som har fulgt oss på reisen og har bedt for oss!!

Flere oppdatering fra Bolivia

Skrevet av Norleif Askeland

Tysdag 10. mai

I dag er det tirsdag alt og helga som var, har alt kome eit lite stykke unna. Teamet vårt har vore i La Paz saman med lovsangsteamet frå Cochabamba og hatt ein kjememessig konsert på ein nedlagd bensinstasjon der. Hundrevis av menneske var samla og det skjedde veldig mange gode ting, både på konserten og på møtet dagen etterpå. No er gjengen på tur til Titicaca, så dei er ikkje komne att enno. Derfor kjenner eg ikkje detaljane i ting, men vi veit at veldig mange menneske koma til tru på Jesus og mange har blitt bedt for og opplevd å møta Gud på ulike område. Liv vert forandra ved Guds kraft. Eg får koma tilbake med nærare opplysningar om dette når dei føreligg.

Eg og Bente var i Punata på søndagen og i sentralmenigheten i Cochabamba om kvelden. I Punata var det ei flott samling, der meir enn 30 barn, pynta i sin finaste stas, leia an i lovprisning til akkomapgnement frå ein CD-spelar. Dei var utruleg flinke og gav oss den varmaste velkomst vi kunne fått, glade barn i takk til Gud. Menigheten her har vakse mykje sidan sist, og livet her er så ekte at det er rett og slett ein fryd. Edson og familien gjer ein kjempejobb i å leia arbeidet her. No skal dei endeleg få seg ein bil til hjelp i arbeidet. Vener og forsamlingar i Norge, har vore med å gitt pengar til dette, og vi har fått inn det vi treng til å skaffa familien ein bra bil.

Etter møtet grilla vi utanføre og hadde middag saman. Kukjøt, poteter og salat. Eit lite badebasseng i plast var sett opp i gardsrommet fordi det skulle vera dåp. To jenter vart døypte-først. Men i det fellesskapet som var der og i atmosfæren av Guds liv, vart det slik at fleire av dei som ikkje var døypte vart overtydd om at dette var dagen. Fem stykke let seg døypa, nokre av dei i dei kleda dei gjekk og stod i. Varmt var det, så det gjekk nok bra. Barna som stod rundt hadde veldig lyst til å skvetta vatn på dei som var uti bassenget, men held seg i skinnet i lengste laget. Men då David sa: “Kvifor ikkje skvetta på pastoren”, tok det mindre enn halvsekundet før dei reagerte og dynka pastor Edson med vatn. Det viser kor nært han står dei. Han tok det heile med glede, og måtte ut i bassenget endå ein gong då ei av dei fem som tok imot Jesus same dagen ville verta døypt med ein gong. Eg og Bente opplevde ein fantastisk dag med liv, glede, fellesskap, frelse, dåp og alt som høyrer med. Dette er menighet!!

På kvelden hadde vi god samling i sentralmenigheten der nokre barn synte fram drama frå bibelhistoria (bilete over) I går var det seks sesjonar på bibelskulen for min del. No ser eg fram til å få teamet heimatt frå Copocabana ved Titicaca-sjøen, og for alt det eg veit, frå Peru, som berre er ein times båtreis unna. Dagen i dag, har vore litt rolegare førebels. Eg har skrive ein artikkel til bladet FOLK, og treng litt tid til førebuing for morgondagen, elles er det berre eit møte med nokre leiarar i ettermiddag. Nye meldingar kjem etterkvart. Vi set veldig pris på all forbøn og treng det mykje. Be også om ei trygg reise for teamet tilbake hit til Cochabamba.

Slutten av første uke i Bolivia

Skrevet av Norleif Askeland

Laurdag 7. mai

Det har gått eit par dagar utan særleg oppdatering på bloggen. Men mange gode ting har skjedd likevel. Seint fredag kveld (i går), reiste heile teamet saman med lovsangsgruppa i sentralmenigheten til La Paz. Dei hadde eigen buss og no i dag tidleg har vi fått rapport at dei har kome fram og at turen har vore veldig god. I kveld skal dei ha stor lovsangskonsert ute på torget i La Paz. Ein reknar med at hundrevis av menneske vil vera der å høyra på, og at mange vil ta imot Jesus. På søndagsmorgonen er det teamet vårt som ansvaret for det meste av møtet.

Etter helga i La Paz, skal teamet vårt vidare til Copocabana og Titicaca-sjøen for å vera litt turistar også. På ein slik tur vil dei få sjå mykje av det vakre Bolivia mot grensa til Peru. Eg og Bente er att her i Cochabamba for å vera i Punata i morgon og for å halda fram med bibelskuleundervisninga mandagsmorgon.

I går, før alle reiste, hadde teamet siste delen av si undervisning med tredjeklassen her på Rhema Bolivia. Kristian var svært dårleg i går og kunne ikkje vera med verken på bibelskulen eller på turen til La Paz, men i dag ser han ut til å vera “fit for fight” igjen, og reiser truleg til La Paz i morgon med fly, for å vera med teamet på resten av turen. Litt magetrøbbel har det vore for fleire, men ingenting har vore langvarig eller til hinder for arbeidet.

På torsdag kveld var vi i Quintanilla i Sacaba og vitja flokken der. I stummande mørke, utan gatelys gjekk vi rundt og delte ut invitasjonar til samlinga under taket på tomten vi disponerer. Enkelte tykte det var på grensa til det skumle, med mørke gater og laushundar rundt føtene. Men vi traff mange menneske som også gav respons til invitasjonen ved å møta opp. Teamet gjorde ein kjempejobb og åtte stykker tok imot Jesus som frelsar og Herre. Vi bad også for dei sjuke og sjølv om ikkje alle hadde konstante plager, var det i alle fall nokre som opplevde at dei var momentant helbreda. Vi hadde også med oss mange kilo med klede kvar, som no delvis er delt ut til dei som treng det aller mest. Resten vil bli delt ut til dei familiane som både er trengjande og som har barn som kleda passar til.

Teamet har arbeida hardt med praktisk arbeid i Cruze Center for å klargjera endå meir for den vidare drifta av matprogrammet og det sosiale hjelpearbeidet for vanskelegstilte born. I går hadde dei siste økta der og Viktor som leiar arbeidet og menigheten i Cruze gjev studentane kreditt for godt og effektivt arbeid. Det er lett å ha med eit så godt tema å gjera, der alle yter og har fokus. Av og til krøllar det seg litt med kommunikasjonen, for her går det på norsk og svensk, engelsk og spansk. Men at ikkje alle får alt med seg alltid, tek vi med eit smil. På ein eller annan måte får vi alltid gjort det vi skal likevel. Gud er god.

Noen bilder fra Nepal

Nytt fra Nepal

Skrevet av Alette Aasvold, fredag 6. mai

I dag har vi vært og evangelisert blant uteliggere,viste begge dramastykkene og Jan-Sigve er blitt en racer til å dele evangeliet på engelsk! På kvelden besøkte vi Henrys bror og hans familie. Fantastisk herlig familie. De har to egne barn og 5 adoptivbarn med utrolige vitnesbyrd om hva Gud har fridd dem fra. I morgen tidlig reiser vi opp til en landsby ca6 timerskjøring + 6 timers gange (tidene varierer veldig,så vi vet ikke om det går fortere eller endaflere timer,vi får se). Vi har med oss mp3-spillere med NT på Nepai (Dagfinn har forresten lært seg masse Nepali og imponerer de innfødte),prosjektor med Jesusfilmen på Nepali, såper,tannbørster++, litt klær og har forberedt undervisning fra Guds ord og om hygiene, så dette blir veldig spennende. Be for oss at turen må gå bra,både helsemessig og at vi får god kontakt med folk i landsbyen.Vi har så langt vært velsignet med god helse! Takk Gud!

Første onsdag i Nepal

Skrevet av Alette Aasvold

Formiddag

Kan bare glemme formiddagshvile når det er bryllupsfeiring hos naboen, praktisk talt i hotellets bakgård.

Men en lur hadde vært godt nå, for klokka fem var vi ute av hotellet i morges for å evangeliserer blant hinduer. Det var en spesiell opplevelse å se mennesker tilbe guder jeg bare har hørt/lest om.

Etter en liten runde for å se på hvordan bønnen og ritualene forgår stilte vi oss opp på markedsplassen og framførte dramaet fra lifehouse. Det samlet seg et tyvetalls mennesker for å se på. Annette delte evangeliet med de etterpå med Henry som tolk. Så snakket vi med de som virket mest interessert i små grupper. Vi hadde tre tolker, inkludert Henry, så vi kunne snakke med tre (grupper) nepalesere samtidig. Flere gav positiv respons på evangeliet både her og senere da vi gikk gjennom gatene og snakket med folk.

Først i ni-tiden var vi tilbake på hotellet for å spise frokost.

Senere i dag skal vi besøke kristne hjem for å oppmuntre og be for/sammen med dem.

—

Kveld

Vi dro ut til en del av byen en halvtimes kjøring herfra. Der delte vi oss opp i tre team og besøkte forskjellige hjem med hver vår tolk + noen folk derfra. Simen og jeg spiste nok det dyreste måltidet vi noen gang har spist, målt ut fra gjestgiverens inntekt. Kokte poteter, chips, og en dæsj blanding med bl.a. tørket sopp og cola til var et deilig måltid sannsynligvis mye av det de hadde og kanskje noen sparepenger til. Det var kone og to barn (ca 2 og 5 år) som var hjemme, mannen var på jobb. De satte enormt pris på besøk! Deres store bønn var at folk skulle besøke dem igjen, at Gud skulle velsigne høsten og at mannen skulle få seg en bedre jobb, slik at ungene kan få gå på skole. Vi ber over og undersøker mer om vi kan gå inn med en eller annen form for støtte der.

Før vi tok helt kveld stakk vi innom en lokal restaurant for å spise kvelds. Noen highlights:

«Sorry, we are out of cheese burger» «Ok, I’ll take pizza»…. når maten kommer: «Who ordered cheese burger?»

Maten kommer og Morten G.’s kyllingkarri er ikke kommet med i bestillingen. Kelneren tilbyr ham «Buff curry» istedet, siden kyllingkarrien tar for lang tid, vi andre har jo allerede begynt å spise. Morten godtar det etter å ha pushet prisen ned til det halve, siden han ikke fikk det han bestilte. Maten hans kommer: «Here’s your chicken curry»…

«But where’s my cola light?» … «Yes, sir» … springer ut igjen …. tilbake «Sorry sir, no cola, we are closed.» «Fridge closed?» «Yes, sir»

Da gir vi opp å få de resterende 4 drikkene vi bestilte, betaler og går hjem… ut bakdøren. Men prisen skal de ha skryt for: litt over hundre kroner for alle sju.

Første onsdag i Bolivia

Skrevet av Norleif Askeland

Onsdag 4. mai

Onsdag er bibelskuledag igjen. For min del, vil det sei frå morgonen av, medan resten av gjengen berre har økt på kvelden. Men det betyr ikkje at dei har lege på latsida. Det har nemleg vore ny dugnadsdag på Cruze Center. Det vil sei måling og graving med hakke og spade under solseiken i Cochabamba. Og no i ettermiddag er det full fotballrulle med borna på hjelpeprosjektet.

I går hadde vi også samling i Cruze Center, med undervisning om dåp i vatn og dåp i Den Heilage Ande. Fleire var klar for dåp, men to av dei greidde ikkje å samla familien sin denne kvelden, så det var berre ein som vart døypt, men dei andre vart møtt av den Heilage Ande på ein heilt ny og sterk måte.

Vi ser fram til kvelden på bibelskulen. Det vi gjer her er viktig og til stor hjelp for mange. Vi opplever at det vi har å gje møter eit klart behov hjå meir enn ein. Bolivia er eit fantastisk land. Kvar morgon ser eg vestover mot toppen av Tunari som ragar med sine 5175 høgdemeter mot den blå hausthimmelen her i Cochabamba. Neste laurdag har vi som mål å nå toppen nok ein gong.

… også litt fra Norge, da

Som eneste person i klassen som valgte å bli i Norge, har jeg nok en ganske annerledes team-tur enn de andre. For det første: teamet mitt består av meg (og eventuelle frivillige som slenger seg på og av i løpet av turen). For det andre: i og med at jeg er i Norge, i allerede etablerte Kristent Fellesskap-menigheter, har jeg ingen utfordringer verken med kultur, språk, forskjellige trossyn eller for den saks skyld mat. Utfordringene mine består heller i å hengi seg til menighetsarbeidet, hjelpe til med forskjellige oppgaver og generelt bare være til disposisjon. Ikke at det er noen vanskelige eller tøffe utfordringer…

Det skal sies at det ikke føles som om jeg er på team-tur i det hele tatt. Jeg koser meg med oppgavene og har faktisk ganske mye fri også (men fritida kan lett fylles med bibellesing og det å bare hjelpe med husarbeidet hos dem jeg bor hos). Til nå har programmet bestått i å være med på møter – både gudstjeneste, ungdomsmøte og medarbeidersamlinger – og en dugnad, i tillegg til å jobbe med forskjellige små oppgaver jeg har fått.

Hovedsakelig oppholder jeg meg i Skien, med menigheten her (sånn for å gjøre det helt klart). Til helga skal menigheten på tur til Vegårshei, og selvfølgelig skal jeg blogge om det! Til da: vær velsigna!